14 Oct

SÝN – S12 Galleri og Verksted



SÝN -Æsa Björk


S12 Open access studio and gallery

The Exhibition SÝN gives an insight into the work of one of S12’s founders, Æsa Björk. -an artist with great awareness of the properties and qualities of glass.

The body is a recurring theme in Æsa’s artistic practice, consisting of both sculpture and installations. Her work focuses on the different layers of experience and meaning. She is interested in the boundaries between the inner and outer layers of the human being, and how we perceive ourselves in a given situation. She often works with bold and poetic glass objects and incorporates both photo and video in her work.

 Among the works displayed are Impression II -an installation with two large photographs showing the artist’s naked body covered in heavy solid glass spheres, which at the same time both reveal and conceal the motif. At the other end of the scale we find, First Impression from the Measuring Device for Negative Space – a work so delicate that the shadow is almost more visible than the sculpture itself.

 Æsa uses many different techniques in her approach to glass (pâte de verre, casting, flame working) and is not afraid to explore new directions. SÝN is an exhibition that shows the many qualities that glass can represent – and a good example of the opportunities that open up with an in depth knowledge of the material.

 Æsa Björk was one of the founders of S12 in 2005, and was the managing director until the summer 2011. From then she has been its artistic advisor.  During 2011 – 2014 she was a visiting artist and faculty at Sculpture Dimensional Studies at NYSCC – Alfred University, NY.  In 1997 she received her Masters degree from the Glass Department of Edinburgh College of Art. She also studied as an exchange student at the Prague Academy of Art and Design with Professor Vladimir Kopecky in 1994.  She has spent considerable time at the Pilchuck Glass School both as a student, TA and Emerging Artist in Residence.  In 1996 she was an artist in residence at the Corning Museum of Glass.

Vernissage 10.10.14 at 7 pm. 

The Exhibition will be opened by prizewinning curator Bjørn Inge Follevaag. Music by Heidi og Problemene.

22 Dec

Fractured Lives / Fragile Existences


NOoSPHERE Arts in New York are proud to represent Fractured Lives/ Fragile Existences, curated by the esteemed Feng Boyi, Wang Dong and Bjørn Inge Follevaag and featuring the artists Æsa Björk (Iceland/Norway), Øyvind Johnsen (Norway), Gaby Steiner (Switzerland), and Liang Dantu (China).

So much in our lives depends on belonging. On being included and being seen. Being seen; as in being accepted and approved of by our peers, societies and cultures. Yet, this approval and sense of belonging are fragile elements – so easily disturbed or eviscerated by sudden and unforeseen outside factors like prejudice, intolerance or ignorance. This exhibition deals with some of these issues on a personal as well as a political level.

In our curatorial practices, we have always been fascinated by the storytellers. By building exhibitions in which the viewer may come out with a sense of having experienced something significant. Whether this ambition has been reached in the current exhibition remains to be seen. We have tried to avoid “artspeak”, the artificial language of the art world, because it doesn’t speak, it alienates. The message in this exhibition is no high-­‐brow statement to promote the curators’ intellectual superiority, but rather a quiet statement about the condition of things, and an appeal to listen and see.

PASS OVER by the Norwegian artist Øyvind Johnsen is a 30-­‐minute video based on the true story of a Jewish/German couple from the 1890’s. Nelly Hamburger and her German boyfriend Hans Grüner were not permitted by their respective parents to marry, so they eloped. They fled to Norway and spent one long fall together at Stalheim Hotel in Voss. This is also where they committed joint suicide. Nelly survived, but nobody knows what happened to her later in life. In this work, Johnsen talks about pain – about existential suffering, and of what could have been if prejudice and conformity had not stood in the way.

In her series of works titled Impressions, the Icelandic/Norwegian artist Æsa Björk discusses the boundaries of the body and the borders of trust. Æsa Björk talks about that which is, by way of a fragile, naked body in a glass coffin weighed down by hundreds of heavy glass marbles; a poetic comment on the traces life leaves on our bodies and the boundaries we use to protect it.

In her biographical video The Arthodox: the Freedom of Choosing Restriction about the New York artist Efroim Snyder, Swiss-­‐born Gaby Steiner describes the conscious choice of an artist within the contemporary field to embrace traditional faith and its paraphernalia, and the dilemmas involved in this transition from a so-­‐called modern lifestyle to committing to what many perceive as an old-­‐fashioned and archaic way of life.

Chinese-­‐born artist Liang Dantu talks about recreation and reincarnation in her surreal, but strongly compelling paintings. While they may appear as simple narratives at first glance, the works are laden with symbolism. Elements of fauna and flora are conscious observations of life’s fragility and a statement to the artist’s desire to protect and preserve all living things.

25 Nov

Gage Gaze catalog essay by Mary Drach McInnes


GAGE GAZE, the joint exhibition by artists, Æsa Björk and Hiromi Takizawa, was an inquiry into material and matter. In it, glass acts as both an anchor and a point of departure for their new work. For several weeks, the gallery became a laboratory for site-specific projects and for documenting recent experimentations beyond the realm of glass. Much of the work was in glass in the form of hot-sculpted spheres, flame-worked circles, and arc-shaped lines. Some pieces, however, were in new or unconventional media for these artists, including cut Mylar and blown bubbles, digital prints and projected video. Throughout, Bjðrk and Takizawa exhibited a light touch.
Æsa Björk uses the body as both the subject and content of her work. Her First Impression From the Measuring Device for Negative Space is composed of a series of thin, wobbly-edged glass rings suspended vertically in space. The transparent rings suggest fragility, a lack of materiality. Almost perversely, the coiled lines of the shadow cast by the work have more presence than the actual object.
Yet First Impression evokes a great deal. Björk’s subject here is the measurement of the human body-and through it, she eludes to a substantial and underrepresented chapter in modern history. Her material of choice, colorless Borosilicate glass, is closely associated with laboratory glass and suggestive of scientific inquiry. Björk’s labored project-the deliberate measurement of her own body at regular mathematical intervals using a graphing device, the painstaking rendering of these individual circumferences in flame-worked glass, the careful re-creation of flesh into glass body-recalls the anthropometric data of the nineteenth century that mapped the body. The artist summons up in a transparent, almost ghostlike form, the Victorian fascination and obsession for classification that demanded the capturing and dominating of the human form. Björk’s linear sectioning of her body recalls the vast archive of colonial subjects minutely documented in anthropological field notes, in hand and footprints, in frontal and profile photographs.
While Björk’s work deals with the mapping and measurement of the body, Takizawa’s pieces embody vision itself . Her lt Comes in Waves is an installation composed of a twelve-foot screen of magnifying lenses suspended from the ceiling and hovering over the wall. Facing this display is an expansive blue neon line that mimics a child’s drawing of a seagull. The neon casts a series of curved “V” patterns-upright and upside down-that ripple across the lens surfaces forming an endless series of waves. The discs gently sway in the gallery and this undulation magnifies the tidal effect. It Comes in Waves suggests the harbors and inlets along the California coastline where Takizawa resides.
The image that lingers with me is Takizawa’s deceptively simple work entitled Flow of Light. This circular video projection is a slightly blurred and mesmerizing image of water streaming over rocks in a creek bed. The title captures its essence; Flow of Light offers us the flickering of light across the stone and liquid surfaces. This elementary, moving image conjures up a magical place. It is here that the artist lets go of the material of glass and yet embraces the core of its being-its light, reflection, and animation.
Gage Gaze was a radiant investigation of vision and materiality.
– Mary Drach Mclnnes, Professor Art History, School of Art and Design, NYSCC Alfred University

25 Nov

Artist of the month VISP

Månedens kunstner november 2013: Æsa Bjørk

Æsa BjörkKommer fra
Fram til høsten 2014 delt mellom Bergen/Norge og byen Alfred, i New York fylke.Utdannelse
1991- 1997 BA (Hons) og MDes fra Glass avdelingen ved Edinburgh College of Art samt utvekslingstudent ved VSUP Praha School of Arts, Architecture and Design, Glass avdeling ved Vladimir Kopecky.
1997, 2001, 2005, 2006 & 2009 Sommerkurs ved Pilchuck Glass Skolen, USA.

Hva jobber du med?
Jeg arbeider med skulptur og installasjoner som ofte inkluderer elementer av glass.

Hva inspirerer deg?
Jeg blir inspirert av menneskets eksistensielle kamp med seg selv og omgivelsene. Kunstnere som klarer å sette lys på og blotte seg selv med å a vise frem menneskets svakhet, styrke, og gjerne tragikomiske situasjoner vi som mennesker befinner oss i har inspirert meg igjennom tiden. Dette inkluderer kunstnere fra alle genre. Jeg var så heldig å se Tadeusz Kantor og gruppen Cricot 2 som tenåring i Reykjavik på 80 tallet, senere oppdaget jeg Samuel Beckett og filmskapere som Tarkovsky. Jeg er også oppvokst i en familie som har introdusert meg til et bredt spekter av kunstuttrykk og filosofi som har inspirert meg. Min oppvekst på Island har vært en inspirasjonskilde selv om den er mer indirekte i form av opplevelser av natur og farger som så kommer tilbake i måten jeg velger å utrykke meg på.

Øyeblikk hvor jeg opplever en viss ensomhet av mangel på et bedre ord for å beskrive følelsen hvor jeg ser meg selv eller andre mennesker i en større sammenheng, gjerne blottet av de beskyttende mekanismene vi bruker til daglig.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Prosessen bak arbeidene mine begynner gjerne med en følelse som jeg så forsøker å konkretisere. Min egen kropp blir ofte et utgangspunkt for disse undersøkelsene sånn som i Impressions-arbeidene jeg har arbeidet med i det siste. Glass har vært et viktig materiale for meg siden det har kvaliteter sånn som skjørhet og styrke som referer direkte til de følelsene jeg prøver å beskrive. Glass gjør det også mulig å fremheve flere lag, reflektere og eksponere innside og utside samtidig, som er også noe jeg liker å arbeide med. Når jeg stiller ut så er jeg svært opptatt av lokalet og hvordan arbeidene fungerer i romet som helhet. Jeg har også gjerne brukt lokaler som allerede har en historie eller en viss karakter som jeg enten referer direkte til i arbeidet eller som fremhever de kvalitetene jeg arbeider med. Som eksempel på dette er en installasjon jeg hadde i Lepramuseet – St Jørgens hospital i Bergen 2002.
Mitt arbeid med glass og rom har videre ført til både bestillingsverk og utsmykninger som har vist en annen side ved måten jeg tilnærmer meg transparente materialer og arbeid med rom. Selv om ikke glass alltid er det materialet jeg bruker så er det gjerne slik at jeg leker med de aspektene det har både i seg selv og måten kontrasten mellom tranparente og ikke transparente materialer kan fremheves.

Hvorfor ble du boende i Bergen?
Etter endt utdanning i Skottland 1997 så fikk jeg nordisk støtte til å reise til Bergen og bli kjent med glassmiljøet der. Min mor Bergljot Jonsdottir, daværende festspilldirektør, ga meg husly og jeg fikk fremleie et atelier på USF. Det var svært viktig siden jeg hadde fått invitasjon til å være med på to viktige utstillinger i Storbritannia og manglet både penger, atelier og sted å bo på det tidspunktet. Den støtten jeg siden fikk fra både Bergen Kommune, Kavli Fondet og den Norske Stat gjøre det mulig å etablere meg i Bergen. For meg presenterte Bergen mange aspekter som var svært viktige for meg. Det har et aktivt og mangfoldig kunstmiljø som jeg har hatt stor glede av å bli kjent med. Når det gjelder det visuelle feltet og måten glass ble kategorisert på så ble jeg fort klar over at Norge hadde et stykke igjen i forhold til de miljøene jeg hadde blitt kjent med i Praha, USA og Storbritannia. Dette gjorde at jeg begynte å fantasere om et sted som kunne bli en døråpner for kunstnere som meg. Et fellesverksted for kunstnere som ønsket å eksperimentere med glass i tillegg til å være et utstillingssted for å vise bredden av kunstutrykk glass kan representere. Dette ble til S12 Galleri og Verksted i Skostredet.
S12 åpnet dørene i 2007 og har siden den gang utviklet seg til å være et internasjonalt anerkjent sted som har vist frem og samarbeidet med flere kunstnere som er blitt internasjonalt anerkjente for sitt arbeid. Selv om S12 har fått mye støtte igjennom tiden fra både Bergen kommune, Norske Kunsthåndverkere og Kulturrådet så har det vært en svært vanskelig kamp å bygge opp en forståelse for hva både S12 og jeg som kunstner som arbeider med glass står for. Denne forståelsen har hovedsakelig kommet fra etablerte miljøer i utlandet sånn som de tilknyttet Pilchuck Glass School i USA. Det at jeg nå befinner meg som gjestekunstner og lærer ved en skulpturavdeling som samtidig er definert som ett av USAs beste glassprogrammer er på mange måter et resultat av arbeidet med S12, men også et resultat av et ønske om å være en del av et miljø som tilnærmer seg materialet uten snevre kategoriseringer over hva glass kan representere og blir akseptert som innen det visuelle kunstfeltet. Jeg håper at den positive erfaringen jeg har hatt i USA gir meg ny glød får å fortsette kampen når jeg returnerer på fulltid til Bergen høsten 2014.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Det jeg opplever som mest positivt ved Bergen er den ekstremt mangfoldige og eksperimentelle kunstscenen. Størrelsen på byen er også akkurat passelig for å kunne ha oversikt og kunne bevege seg mellom de kulturtilbudene som finnes. Måten Bergen kommune har støttet grasrotbevegelser av forskjellig art ser jeg også som helt enestående og gjør Bergen til ett av de mest attraktive stedene å bo for en kunstner som har ønske om å engasjere seg, bygge opp miljø og ha initiativ til egne prosjekt.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
Det som preger meg som menneske og måten jeg tilnærmer meg kunst er et ønske om dialog, samarbeid, åpenhet og aksept av alle kunstformer. Jeg har ofte undret meg over hvor sjelden jeg treffer på mennesker som vandrer utenfor sin egen krets. Dette er ikke et særegent bergensk problem, men kanskje bare et menneskelig fenomen hvor vi beholder oss innenfor kjente miljøer. Men ja, jeg savner mer samarbeid og større aksept hvor trangen til å kategorisere og sette utrykk og materialer i bås for så å kunne ekskludere de irriterer meg. Jeg føler at det finnes grenser i det bergenske kunstmiljøet som ikke har nødvendigvis med kvalitet å gjøre, men med makthierarki og tradisjon hvor det kan være vanskelig å komme videre uten de ”riktige” forbindelsene. Det finnes selvfølgelig gode unntak og ett av de tingene som gjør Bergen så attraktiv er at det finnes så mange forskjellige miljøer å forholde seg til. Miljøer som er svært åpne når man først gjør seg kjent med dem.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå så underviser jeg et kurs i glasstøping hvor jeg samarbeider med Coral Lambert som leder skulpturavdelingen her i Alfred. Det har vært veldig gøy å se på måter man kan blande sammen teknikker innenfor metall og glasstøping, samt undersøke konsept hvor disse to materialene kommer i dialog. Jeg veileder også første og andre års Master-elever og fjerde års Bachelor-elever (seniors). Sammen forbereder vi en gruppeutstilling i et gammelt nedslitt og forlatt postkontor nå til jul, noe jeg gjør for å introdusere dem til å arrangere egne utstillinger og bruke lokaler som finnes, men som er ikke nødvendigvis tradisjonelle utstillingslokaler.
Ellers så ble arbeidene mine akseptert til The Coburg Glass Prize utstillingen i Tyskland som finner sted 2014, samtidig som jeg viser arbeider i Pera Museum i Tyrkia som en del av en gruppeutstilling av Nordisk glass arrangert og kuratert i Sverige. Min neste separatutstilling blir så i S12 mot slutten av 2014.

16 May

Nordic Glass c/o The Glass Factory

Nordic Glass c/o The Glass Factory

1 June 2013 – 12 January 2014

The exhibition consists of a selection of works by 24 artists from Finland, Sweden, Denmark, Norway and Iceland that will reveal tendencies and trends and, at the same time, demonstrate a wide diversity of form, technique and expression in contemporary Nordic glass.

Invited artists:

Sweden: Bertil Vallien, Ulrica Hydman-Vallien, Paul Grähs, Gunilla Kihlgren, Åsa Jungnelius, Ludvig Löfgren, Fredrik Nielsen

Finland: Oiva Toikka, Hans Christian Berg, Anu Penttinen, Markku Salo, Vesa Varrela, Camilla Moberg

Denmark: Pernille Braun Jörgensen, Pipaluk Lake, Stine Bidstrup, Susanne Jöker Johnsen, Trine Drivsholm

Norway: Ingrid Tvedt Nord, Vidar Koksvik, Benjamin Slotteröy, Tanja Saeter, Kari Håkansson

Iceland: Aesa Björk Thorsteinsdóttir

Vandringsutställningen, som är producerad av Nääs Konsthantverk i samarbete med The Glass Factory, ger en överblick över glas i Skandinavien och dess förändring under de senaste åren.

Utställningen består av verk av 24 konstnärer från Finland, Sverige, Norge, Danmark och Island.

Sverige: Bertil Vallien, Ulrica Hydman-Vallien, Paul Grähs, Gunilla Kihlgren, Åsa Jungnelius, Ludvig Löfgren, Fredrik Nielsen

Finland: Oiva Toikka, Hans Christian Berg, Anu Penttinen, Markku Salo, Vesa Varrela, Camilla Moberg

Danmark: Pernille Braun Jörgensen, Pipaluk Lake, Stine Bidstrup, Susanne Jöker Johnsen, Trine Drivsholm

Norge: Ingrid Tvedt Nord, Vidar Koksvik, Benjamin Slotterøy, Tanja Saeter, Kari Håkansson

Island: Aesa Björk Thorsteinsdóttir

Invigning 1/6 kl. 14.00. Invigningstalare: fil.dr. Cilla Robach, intendent vid Nationalmuseum.