11 Jun

Coburger Glaspreis featured in Glass, The UrbanGlass Art Quarterly No.167

Andrew Page editor of glass wrote:
“The Coburg Prize winners for 2022 show the increasing sophistication of the field

The 2022 Coburg Prize for Contemporary Glass shows a maturing field, with artists tackling social issues and concern about the environment. Since it was launched in 1977, the prestigious Coburg Prize for Contemporary Glass has only been awarded five times.

Top honors at the 2022 Coburg Prize for Contemporary Glass were awarded to Icelandic-born artist Æsa Björk, who is also the founder of the important international art center S12 in Bergen, Norway, Björk won for her 2021 work Fragments, which features two fragile, lens-like disks marked by pâte de verre textures that give the work a distressed and blistered quality. Like an otherworldly artifact of some past trauma, the work was cited by the prize judges as “reminiscent of the Big Bang and the creation of the universe.”

Along with the prestige of winning one of Europe’s top glass honors, the award comes with 15.000 Euro prize. The winning work will be shown along with 90 international artists who made it through the first round of jurying, in an exhibit that will remain on view through September 25, 2022, at the Veste Coburg and at the nearby European Museum of Modern Glass in Rödental, Germany.”

27 Aug

Vestlandsutstillingen i Kunstgarasjen

Fra websiden til Kunstgarasjen Foto: Maya Økland, Bilde av arbeidet SÝN IV (2020)

«Viss du skal lage ein langfilm, er alt du treng 70 idear,» hevdar den amerikanskefilmregissøren, kunstnaren og skodespelaren David Keith Lynch (f. 1946). Han er mest kjendfor filmar somEraserhead(1977),The Elephant Man(1980),Blue Velvet(1986) ogMulholland Drive(2001), samt fjernsynsserienTwin Peaks.Å måle seg meg Lynch er detingen som kan, men eg finn det likevel interessant å trekke parallellar mellom det visuellefilmspråkethans og tilnærminga han har til det å lage, film og mine eigne prosjekt somkurator–i dette høvet som kurator for Vestlandsutstillingen (VU) 2021.

Det er fri innsending til VU, og som kurator fekk eg ikkje berre 70 tilsendte idear å tastilling til, men nærare 1000. Til VU 2021 kom det nemleg inn 311 søknader, som til samaninneheldt bortimot 1000 verk eller prosjekt. I prosessen med å velje ut, har eg vore opptekenav å finne fram til verk som kan setjast i scene slik at utstillinga får ei underfundigog særstemning lik den vi finn i ein Lynch-film. Stemningar knytt til merkelege og draumeaktigescenar, eller sensuelle og forførande. Tvitydige stemningar der venleik og uhygge går hand ihand. Under ei perfekt overflate lurer gjerne død og elende, samstundes som noko rørandeog vakkert kan gøyme seg i noko som ser forderva og øydelagt ut.

Eg har laga ei liste med stikkord som besøkande på VU 2021 kan ha med seg i møtetmed kunstverka:disiplin, endring, fiksjon, forsking, fortaping, grotesk, handverk,historie, kjenslevar, kontroll,kropp, materialitet, meditativ, minne, natur, nitid, nøysemd, perfeksjon, presisjon, rørsle,sakn, sanseleg, sensuelt, skjørt, sorg, tid, taktilitet, tolmod, tilbakeblikk, uperfekt,undermedvit…

Desse stikkorda opnar formange ulike assosiasjonar, stemningar og forteljingar. VU 2021gjev ingen fasitsvar, men kan lesast som ei open forteljing sett saman av mange parallelleforteljingar. 16 kunstnarar med til saman31verk er med. Kvart av desse verka er unikt ogrommar si eiga historie, men gjennom å bli plassert i ei utstilling saman med andre verk blirmeininga forsterka eller endra. Dette spelar eg medvite på i måten utstillinga blir utformapå. Eg ønskjer at verka skal bidra til at nye historier blir skapt gjennom korleis dei blirmonterte. Ingen av dei 6 visningsstadene som VU 2021 skal til er like, og difor vil nyehistorier oppstå frå stad til stad. Ikkje minst fordi kvar einskild utstillingsgjest også er einaktiv medskapar.

Heidi Bjørgan, kurator

En anmeldelse av utstillingen ble skrevet av Renate Rivedal for Bergens Tidende 6. september 2021

“I stor kontrast står Æsa Björk sitt meditative kunstverk. Verket er plassert i eit rom avsondra frå resten av utstillinga, noko som kler det godt. På golvet flyt det av store klinkekuler, på veggen lyser ein sirkel.

Sirkelen er som ein levande boblande organisme, som ei pustande materie, som ei glasmanet eller som innsida av ei pasjonsfrukt der fargen er trekt ut.

Det er som å gå inn i ei boble av ro og pust.”
Renate Rivedal, 6. september 2021